A.I.C. Baby Home

Da vi kom til Kitui i midten av januar kom vi først og fremst for å gjøre student ministry på universitetene. Det kan sammenlignes med Lagsarbeid som blir gjort på skoler og universiteter i Norge. Men ettersom studentene er opptatt på dagtid, fant vi etterhvert ut at vi ville bruke formiddagene på noe mer enn lesing og vasking av klær. Da vi hørte om et babyhjem i nærheten. Det drives av African Inland Church og det er i hovedsak kenyanere som står for den daglige drifta. Hjemmet blir finansiert av kirka, men det kommer også god hjelp fra sponsorer i USA (Chariots For Hope).
Du kan lese mer om sponsoren/samarbeidet her: Chariots For Hope - Kitui Baby Home

Kilde: http://www.chariotsforhope.org/index.php?pID=86

I dag er det 41 babyer/barn i alderen 1mnd til 5 år på hjemmet. De fleste av barna har enten mistet, eller blitt forlatt av foreldrene. Hjemmet tar seg svært godt om dem frem til de fyller 5 år. Da blir de flyttet til et barnehjem i nærheten som drives av den samme kirka. Hjemmet driver også med adopsjon til både kenyanske og internasjonale familier. Noen av babyene har mistet moren og har en far/annen slektning som ikke kan ha ansvar for babyen før den er noen år. Dermed sørger hjemmet for den lille helt til far/annen slekting greier det på egenhånd.

De fleste babyene kommer til hjemmet når de er nyfødte. Og det er nettopp disse minste vi har fått gleden av å jobbe med i 3 uker nå: Fem nydelig små babyer fra 1 mnd til 7 mnd. Disse er på et eget rom, og har en egen ansatt til å ta vare på dem. Hun jobber 24 i døgnet i to hele uker, før hun får 2 døgn fri. Gleden er derfor på begge sider: vi får brukt dagene til noe nyttig og givende, mens hun får seg en velfortjent pause i løpet av dagen.

Det er i og for seg trist at det i det hele tatt finnes et behov for et hjem som dette, men det skal sies at det er et utrolig bra alternativ. Her har de veldig gode erstatningsmødre som smiler, trøster, skifter bleier, mater og leker med dem. De ansatte er trofaste og tilbringer langt flere døgn på hjemmet med babyene enn utenfor porten. Dette hjemmet har tatt i mot oss med åpne armer. Vi føler oss veldig velkomne og er blitt glad i menneskene og stedet.

Vi har desverre ingen bilder av de søte små gledessprederne på grunn av personvern.

Ellers har vi det helt topp mens tiden suser avgårde. Vi gruer oss allerede til å forlate alle menneskene vi har blitt så glad i her, men gleder oss selvsagt til å komme hjem til familie og venner der hjemme.