What a life!

Skrevet forrige onsdag, men postet i dag på grunn av nettmangel :)

Åtte dager er gått siden vi flyttet inn i ny vertsfamilie, i en ny by, i et nytt land. Disse åtte dagene har på mange måter gått fort, men likevel føler vi at vi har vært her i en liten evighet allerede. Dagene har vært preget av mye hilsing og utveksling av høflighetsfraser, matlaging på kenyansk vis, sightseeing i ”town”, Gudstjeneste, Bibel- og boklesing, chilling i hengekøye, håndvasking av klær, besøk på universiteter, deltakelse i Bibelgruppe, film, trening (ja, vi har trent hele to ganger tenk!) og sang- og bønnestunder med familien hver kveld.

Hengekøya er allerede godt brukt, ukulelen er blitt presentert i familiens sang- og bønnestund, og volleyballen blir brukt daglig av våre to herlige lillebrødre. Mwende (Ingeborg) og Kyeni (Solbjørg) nyter livet i Kitui. Vi har bl.a. mangotrær, banantrær, mais, bønner, pasjonsfrukt og høns i hagen. Så vi har konkludert med at vi endelig har kommet til det Afrika vi hadde håpet, ønsket og trodd at vi skulle komme til.J

Det Afrika vi lengtet etter er dessverre ikke bare fryd og gammen. Det innebærer nemlig en mye mer begrenset frihet. Vi skal alltid være inne før mørket senker seg klokka sju. Vertsfamilien vet som regel hvor vi befinner oss til en hver tid (de har stålkontroll faktisk). Og aller helst skal vi ikke gå alene utenfor porten vår i det hele tatt. Selv om vi har mango, banan, mais osv. i hagen, er ikke denne hagen veldig stor. For to norske selvstendige jenter som er vandt med å styre hverdagen mer eller mindre på egenhånd kan dette vekke irritasjon fra tid til annen. Når det er sagt synes vi det er veldig lærerikt å kjenne på den begrensede friheten. Vi skal leve under disse forholdene i en veldig begrenset tid, mens mange lever faktisk slik et helt liv. Mest av alt har det allerede lært oss ikke å ta friheten for gitt, men å sette uendelig stor pris på den! Til sist vil jeg presisere at vi på ingen måte lider noen som helst nød, vi nyter livet her i Kitui med matlaging, chilling i hengekøye og Bibellesing som store deler av hverdagens innhold. Life’s good!

Forresten vil vi påstå at vi har vokst som team: Nå deler vi til og med tannkost! (Det er ikke såå lett når vi begge har grønn tannkost… jaja! J)

Dagens quote:

”For every minute you are angry you lose sixty seconds of happiness.” – Ralph Waldo Emerson  

Så gled dere alltid i Herren folkens! J (Fil 4:4)

Neste stopp: Kitui!

Nå er kofferten pakka og klar nok en gang. Etter "orientation" og "trainings" her på FOCUS Kenya sammen med det norske team-Kenya og kenyanske STEMere (ettåringer) er vi nå klare (så klar som man kan bli i hvertfall) for studentministry i Kitui. Hva vi skal gjøre vil tida vise. Ingeborg har pakka hengekøia og ukulelen, mens Solbjørg har pakka volleyballen, så nå er vi klare for alt!

Ettersom vi nå flytter til enda varmere strøk, håper vi å kunne gjøre som vår gode venn, Vegard!

Nå skal vi frelse kenyanske studenter med risgrøt. Fellowship over food!

Framtiå e lyse!  Forhåpentligvis like lys som ryggen til Ingis!

Ingeborg er på avvending fra parenteser.

"If you think you are too small to have an impact,
try going to bed with a mosquito" -ukjent ugander

"Den som er klok, lærer mangt uten bok" - norsk ordtak

Lalasalama rafiki! (sov godt, venn!)

Hådéé! (det er det vi sier i grænland skjønnær'u!)

Fra i fjor til i år...

Vi har ikke hatt et blogginnlegg siden i fjor. Olala, tida går fort! Godt nytt år J
Nå sitter jeg, Ingeborg (som fra nå av heter Mwende) på FOCUS-senteret i Nairobi. Solbjørg er i/på vei til Tanzania, så vi skal ha våre første dager fra hverandre på 3 mnd, det er litt rart.

Her kommer litt updates på hva vi har gjort de siste ukene.

20. -27.desember var vi på Madagaskar.

 Vi feiret en annerledes jul hos Ole og Vegard sammen med Karoline og Margrete. Vi tilbrakte julaften på stranda og tok julehandelen på vei hjem (kl 17.30). I elvetida var det duket for julemiddag: Eldstemann i huset, Vegard leste juleevangeliet før vi inntok julemiddagen; tacopai. Det beste var desserten; riskrem, rød saus og multekrem. Margrete hadde spart et glass med multer; det kommer høyt opp på lista over tidenes beste julegaver.

Etter en uke på Madagaskar dro vi på Ezra-konferansen i Nairobi. På et universitet som lå så avsides at vi bl.a. kunne se giraffer, sebraer, og antiloper på veien dit, skulle 1500 kenyanske studenter (+ noen deltagere fra Kenyas naboland, og selvfølgelig en gjeng muzunguer fra Hald) samles.  Synes denne filmen fra team Tanzania beskriver denne konferansen på en beskrivende måte. 

Første uka i januar samlet alle Hald-studenene i Afrika seg på Scripture mission i Nairobi. Det var en uke fylt glede og læring. Litt undervisning og deling av gode, ikke fullt så gode, og morsomme erfaringer og historier. Vi var en dag i Mathare-slummen hvor Kenya-jentene har jobbet de første 3 mnd og dag på Mt. Longonto, et vulkankrater i nærheten av Nairobi. Kunne skrevet mye om Infield-uka, men det gjør jeg ikke akkurat nå (og kommer mest sannsynlig ikke til å gjøre seinere heller, kan evt gi dere bloggadressen til noen av de andre som deltok og som kanskje ikke er så lat som meg).

Tusen takk til lærerne Siri, Agnar og Nine og ettåring Ola som tok turen til Kenya for å være med oss denne uka. Tusen takk for alt det dere hadde med av råd, tips og godteri, og at dere er så flinke til å se og bruke tid på hver enkelt elev.
Marianne, Maren, Veronica, Ingunn, Hanna Charlotte, Birgitte, Elisabeth, Therese, Jørund, Halvor, Camilla og Marie, Kristian, Bjarte, Tirill, Renate, Ole, Vegard, Helene og Irmelin: Vi sees på Hald til våren! Tusen takk for en fantastisk uke, masse lykke til med de siste mnd. Dere er i team Uganda Kituis tanker og bønner.

Nå skal team Kenya (Margrete, Therese, Gina, Åse Kari, Karoline, Andrea, Solbjørg og meg selv) ha et par dager fri, før det er noen dager med kurs. Så flytter Solbjørg og jeg til vår nye plass, Kitui, der vi får en ny vertsfamilie. Mer om hva vi skal gjøre der kommer seinere!

Tutanana! (muligens jeg har litt swahili-disleksi, det betyr hvertfall på gjennsyn...tror jeg)