Goddag mann, økseskaft!

(Litt tekniske problemer her, så gammelt innlegg blir postet på nytt. Alt skal med!)
Dagen startet med usikkerhet... hadde vi stilt klokka? Sklir vi rett inn i afrika-kulturen med å komme for seint til møte?

Vi er fremdeles norske og kom til tida; klart vi hadde stilt klokka i natt. Vi (Ingeborg) var bare for trøtt til å huske det.

Fra notater tidligere i dag:
" Ellers vente me fortsatt i spenning på kim og kati me blir henta. Me har lest 4 kap i Bibelen - good girls- og nå chille me litt. African time ftw!"


Vi pakka sekken for vi trodde vi skulle reise rundt og treffe folk, hadde forberedt oss på å hilse høflig i hele dag. Det viste seg at vi skulle få "undervisning" i stedet. Så vi satt på verandaen og lærte om ugandisk kultur; hvordan man hilser, at man ber for maten (ikke synger) og at man ikke hilser på nye folk under et måltid. Veldig nyttig informasjon, men noen (Ingeborg) strevde veldig med å holde øynene oppe. Da var det godt å ha Et lite stykke Norge i kofferten; den norske sjokolade gir alltid energi til trøtte nordmenn :)

Gøy på landet!

Fra lørdag til søndag var vi på landsbygda! Bort fra alt stresset i byen, og ut på landet!!
Vi ble med en venninne, Becky til prosjektet familien hennes driver i en landsby ca 2 timer utenfor Kampala.

Store, åpne sletter erstattet de trange gatene i Kampala. Rød, hullete og sølete vei erstattet asfalten. Ingeborg smålo av glede da vi satt oss fast: Det gledet et misjonærbarns hjertet å sitte fast midt i bushen. Ting var akkurat som i "gamle dager", hun manglet bare familien og Gaupabuksa til pappa som ble et flittig brukt redskap til å få oss opp av gjørma med (hvis jeg husker riktig). Til og med de store,røde maurtuene langs veien fikk Ingis til le. Ja, dette var en helg som gjorde godt for kropp og sjel til de to fine i Uganda.

Topptur #1

Filmen sees på eget ansvar. 

Teknikkerene våre (Ole + Ole) befinner seg i Norge og på Madagaskar for øyeblikket.

"D'ække SÅ lett å lage film ass!" - Sol

"Ut av komfortsona en gang til da..." - Ingis

Men turen var fin da, veldig fin!

Enjoy :)

Man skal lide for skjønnheten...

Studiedag i Uganda: "Ja, vi fletter håret mens vi leser. God idè!" ...eller???

5-6 timer, 3-4 pakker med falskt hår hver. Sol ca 176 fletter. Ingis ca 215 fletter.

Overpriced. Oversized.

Resultat:
Fint langt ifra, men langt ifra fint.

Ingis

Sol

Det er finest bakfra...

Sula bulungi! (Viss ikke Uganda var varmt før, er det iallefall det nå.)

PS. Det fantes en positiv side av saken i dag også: vi fikk i det minste lest litt. :-)

Husmødrene tar tak!

Forrige innlegg var litt deprimerende. Vi forstod ikke hvor heldige vi faktisk er som er i Uganda. Vi ville heller til jungelen i Peru, bli seilinstruktører i Brasil, gå turer på Madagaskar, dra til Kamerun og flytte til Kenya. Vi ville jobbe med Krik, vi ville på landsbygda, sove ute, vi ville hit og dit, og vi ville gjøre ditt og datt. Alt annet enn å være i Uganda på Focus-senteret. Følte at andre plasser var mer idyllisk, mer eventyrlig, gøyere, flottere, finere, og hadde flottere folk. Ja, alt var mye bedre hos alle de andre Hald-studentene.

Afrika, du Afrika!

Et lite livstegn.
Vi lever.

Det regner, tordner og lyner. Klesvasken vår henger ute.

Uganda tapte landskampen mot Zambia.

Vi er litt lei oss i kveld. Savner nære og kjære.

Solbjørg syr søndagskjolen. "Dette blir litt jalla"

Ingeborg har tatt på seg ullgenser og ullstilongs (slapp av, det er ikke kaldt, hun gjør det for å stilne savn), tatt fram ukuleleen og spiller sanger i moll. Hun lengter etter å være ute i norsk natur, vase rundt i ullklær, sove ute, stjernehimmel, havregrøt til frokost og bål (det lukter bål av vannet fra springen, for det varmes opp av tre-fyring(ikke spør oss om hvorfor de bruker tre), så det hjelper litt på lengselen).

Uvitende nordmenn...

Vi trodde:	Realiteten:
- vi skulle flytte til vertsfamilien på lørdag	- vi flyttet på søndag
- vi skulle flytte ut av hotellet til et hus på bakkenivå	- vi flyttet to etasjer opp. Altså; vi bor fortsatt på hotellet. Men vi bor i den private delen til selveste hotell-eieren (som viste seg å være vår vertsfamilie).

HJELP, VI ER I UGANDA!!!

Slapp av, vi er ikke egentlig i fare! Det har seg bare sånn at det er i dag vi har innsett (i litt større grad ihvertfall) hvilke forhold vi skal bo under/tett på de neste seks månedene. Og du kan si det sånn at det er ikke helt som i Norge...

Ingis & Carro i taxi!

Farvel, Norge - Jabaleko Kampala, Uganda!

Etter mye snakk, planlegging, undervisning, (litt) stressing, pakking og gru-gleding har vi endelig kommet oss av gårde til Uganda! Avskjeden er tatt med våre nære og kjære, flyreisen er vell gjennomført (all bagasje kom trygt fram, inkludert Ingeborg's ukulele og brunost), og vi sitter nå på et hotellrom på Grand Hotel i Ugandas hovedstad, Kampala!

På flyplassen møtte vi Audrey, Moses, Brian og Henry, som tok godt i mot oss, og kjørte oss til hotellet. Vi gav dem et lite stykke Norge (melkesjokolade, ja) og smil på veien. Det likte de veldig godt. De syntes at navna våre var for vanskelige å uttale, så de kommer til å kalle oss for Sol og Ingis. Det er flott!

Avreise nærmer seg...

Hei!
I skrivende stund sitter Solbjørg hos Ole Rasmus i Flekkefjord og Ingeborg i en mørk stue i Skien (hun vender seg til en hverdag med ukontrollerte strømbrudd; viktig å være forberedt på forandringene).
Vi er elever ved Laget sin linje, FOCUS ved Hald Internasjonale Senter i Mandal. Siden 19.august har vi fått undervisning i tverrkulturell kommunikasjon og hvordan vi skal lære bort, leker fra forskjellige kulturer, ernæring og fatalisme (som noen trodde var FATalisme). Vi har hatt Bible Study, konflikløsning, Walk and Talk, oppgaveskrivning og sosial antropologi. Vi har hatt om sikkerhet, packing & travel og diakonia (disse emnene er tatt fritt etter timeplanen Ingeborg fant i søpla). Altså, vi er proppet med mye kunnskap som skal komme godt med nå når vi har pakket oss ut fra Hald og inn i en koffert;