Husmødrene tar tak!

Forrige innlegg var litt deprimerende. Vi forstod ikke hvor heldige vi faktisk er som er i Uganda. Vi ville heller til jungelen i Peru, bli seilinstruktører i Brasil, gå turer på Madagaskar, dra til Kamerun og flytte til Kenya. Vi ville jobbe med Krik, vi ville på landsbygda, sove ute, vi ville hit og dit, og vi ville gjøre ditt og datt. Alt annet enn å være i Uganda på Focus-senteret. Følte at andre plasser var mer idyllisk, mer eventyrlig, gøyere, flottere, finere, og hadde flottere folk. Ja, alt var mye bedre hos alle de andre Hald-studentene.

Så endelig! Sikkert litt for seint, men bedre seint enn aldri, oppdaget vi at det var tid for å ta tilbake kontrollen i eget liv. Hallo!? Hva tenker vi med? Hvorfor sturer vi? Vi er i Uganda!! Hvorfor bruker vi så mye tid på internett? Vi leser om venner over hele verden som opplever ting, men de har da helt sikkert gjort en innsats for dette selv? De har ikke sittet på hotellrommet på hver sin pc og ventet på at minnene skulle lage seg selv, bildene ta seg selv, og at mennesker plutselig skulle dukke opp på rommet ”Hei muzungu! Skal vi bli venner?” (okei, det med venner som dukker opp skjer støtt og stadig)

Den radikale endringen skjedde seint søndag kveld. Vi satt inni teltet (vår felles myggnetting), og pratet om dagen, hvorfor begge var i dårlig humør, og hvorfor i all verden vi hadde latt hverandre dra hverandre enda lengere ned enn det vi var i utgangspunktet? (beklager for en veldig dårlig og lang setning, Ingeborg håper og ber om at norsklærer Bugge ikke leser denne bloggen). Det var tid for å lage en aldri så liten tiltaksplan.

Situasjonsbeskrivelse (skrevet søndag kveld): to miserable jenter sitter, av alle land, i Uganda. Gladiator-skille på bein. Solbrente.  Har lovely sengesett (bokstavlig talt, de er henta fra brøllupssuiten). Nordstoga, Jesus og sjokolade er det eneste som holder oss oppe. Her er tiltak for å bedre situasjonen:

□       Internett: Vi opplever ikke et land gjennom internett. Derfor har vi laget regler. Vi kan (men må ikke) bruke internett søndager fra kl 19.30-00 og torsdager kl 19.30-00 (18.30-23.00 norsk tid)

□       Ommøblere rommet! Det er mye koseligere å sove i samme myggenetting, derfor har vi nå laget en big-size-dobbeltseng (den e breiare enn an e long) midt i rommet.

□       Minst én kald dusj i uka! Vi trodde vi skulle ha kald dusj i et halvt år, så for å kjenne litt på hvordan vi kunne hatt det, har vi innført denne regelen. (Vi har allerede gjennomført to kalde dusjer hver - digg!)

□       Kveldsbønn og morgenbønn!

□       Nattasang, vi skal alltid spille av en sang før vi legger oss.

□       Vi skal bli vår egen lykkesmed!

□       Bruke fridager til oppbyggende ting. (som for eksempel undertøyvask...)

Mandag sto vi opp med frisk mot; klar for fridag! (Ettersom vi jobber lørdager, har vi fri mandager) Den ble blant annet brukt til brødbaking. Vi gikk på hotell-kjøkkenet og viste kokken hvordan ordentlig brød lages, ikke sånn tullebrød (loff). Etter heving og litt venting, var det tid for første (varme) grovskiva med brunost på nesten to uker! Det var to lykkelige jenter som satt ved spisebordet mandag kveld. Brødskivene smakte himmelsk, og de fikk til og med melka (som i utgangspunktet ikke er veldig god) til å smake godt! Så da satt vi der, med to lykkelige smil, melkebart og grovbrød i magen.

Tirsdag var det tid for studiedag (ettersom vi skal skrive oppgaver og leser bøker, har vi en studiedag i uka i tillegg til to fridager). ”Studiedag”. Vi brukte dagen på markedet og kjøpte ymse diverse. Vi tok også tak i understøysvasken som hadde hopet seg opp til en fin haug. Dette endte med yrkesskader for samtlige deltagende.

Onsdag var det tid for jobb, og på kvelden var vi på celle-gruppe. Vi trøkka oss sammen i et lite rom. Under avslutningsbønnen var vi 12 jenter (altså, African time har ingen unntak; kom når det passer til enhver tid). I tillegg til Bibel-kunnskap lærte vi også noe annet: Vi nordmenn har vitser om svenskene. Svenskene har vitser som nordmenn. Ugandere har vitser om seg selv: Hun ene var stolt av å være ugander, for i Uganda må man se seg til høyre, så til venstre og så til høyre igjen før man krysser en enveiskjørt gate!

I dag har vi sendt brev og pakker hjem til Norge, mottakerne er ikke varslet, så følg med i postkassa! Hvis noen skulle føle for å sende noe til oss, har vi fått adresse:

Ingis eller Sol (Spørs hvem du vil skal være den heldige mottaker)

P.Box. 28951

Kampala

Uganda

OG en annen ting; vi har fått lov til å sove på taket! Afrikansk stjernehimmel, here we come!!!

”Lykkeliten, kor e du no?” Det være seg Peru, Brasil, Madagaskar, Kamerun, Kenya, Norge eller Uganda. Det gjelder å finne den i de små tinga rundt deg!

                                                  Under ser dere bilder fra brødbaking

"Lillebror" Kenneth

"Lillebror" Emmanuel 

Brunost, smør, grovbrød og to lykkelige jenter!

Sula Bulungi fra Sol & Ingis in the pearl of Africa! (Vi jobber fortsatt med den der leggetida...søvn er oppskrytt ass!)