Siiba bulungi! : Tider henruller i Uganda

Tid for nytt blogginnlegg til alle dere hundretusen lesere som bruker desember til å sitte klistra til pc-skjermene og vente på nytt om de to fine i Uganda. Tida fortsetter å komme. Og den kommer skremmende fort. Vi har mye å gjøre på jobb og det skjer en hel del andre ting som tar mye tid og tanker. Trivselfaktoren er høy for de to fine:
I denne uka og neste uke har/skal vi lage(t) smykker sammen med noen av de eldste barna på prosjektet. Vi skal lære/har lært hvordan man lager smykker og små vesker av papir, og skal selge disse til inntekt for prosjektet. Vi har planer om et blogginnlegg om hvordan man lager disse smykkene og veskene til uka.

Her lager vi perler av papir-remser

Kun kreativiteten som setter grenser :)

... det ferdige resultat :)

Rose :)

I går var vi på et marked. Et av de afrikanske markedene det er vanskelig å forestille seg hvordan ser ut, uten at man har vært der. Det var et området stappfult av små boder i utallige ganger, og vi overdriver ikke hvis vi sier at vi ikke hadde funnet veien ut derifra. Da var gode ugandiske venner godt å ha. Vi fikk (nok en gang) noen frierier. "Who of you are my wife?" eller "Hi, I love you. Wanna marry me?" Vi er nå vant til å få slike frierier. Noen ganger svarer vi ja, andre ganger vrir vi oss unna. Men slapp av farmor-Gunnersen; ingen av frieriene er veldig seriøse, så du trenger ikke bekymre deg for at Ingeborg blir afrikansk kone og blir her nede.

Vi ofrer julestresset en liten tanke, og satser på at vi får sendt julekort før jul. Hver kveld i desember ser vi på Jul i Svingen og hver morgen hører vi på julemusikk. Julekalenderen vår er en 100 gr Freia melkesjokolade som er delt i 24 biter, pakket inn i papir og hengt opp på veggen (smaker minst 100 ganger bedre enn ferdigkalenderne). I tillegg har fam Gunnersen laget en hjemmesnerket julekalender med en filmsnutt hver dag av nære og kjære som ønsker oss god jul. Stas! I går kveld sang vi julesanger mens vi kjørte boda hjem fra byen, til boda-sjåførens begeistrelse. Så det er litt annerledes stemning her enn hjemme i Norge der vi hører rykter om at det er ganske så mye kaldere enn her. På en dag uten spesielt mye sol, er det rundt 20 grader. Vi er blitt vant til klimaet her, så rett under 20 grader og overskya går for å være en "kald" dag, så da må jakka med på jobb.

Advent er og blir annerledes; Søndagkveld kom vi på at vi ikke hadde "feiret" 1. søndag i advent med lys og det hele. "Jaja", tenkte vi. "Tar det neste helg".
Nå er oppgavene som godt som ferdig og julekorta kjøpt inn. I dag feirer vi storesøster Johanne sin bursdag; derfor skal vi både ha pepperkaker OG sjokolade til dagens episode av Jul i Svingen!

Bilder fra dager på prosjektet

Her lager Ingeborg deler av sin nye favoritt-rett: Posjo
Også kalt Koskos av fam Gunnersen. Dette er ikke lik den koskos-en dere
ikke Gunnersen-lesere sikkert tenker på nå, men maismel blandet med kokende vann.

Posjo and beans. We love it, men ugandere er lei av denne retten ettersom den er et fast innslag i skolehverdagen fra primary-school til fullført videregående. Vi er mer enn gjerne villige til å bytte bort ris og kjøtt (som for de fleste er et heller skjeldent innslag i hverdagen) mot posjo and beans. Nok en ting ugandere reagerer litt på. Men de tenker vel som oss: det er ikke alt man skal skjønne seg på med disse menneskene. Retten bør forresten spises med fingrene fra en plastikk-tallerken.