Tida flyr i godt lag!

Slapp av, i Afrika kommer tida. Problemet er bare at tida kommer veldig fort, i hvert fall når man har dager som er fylt med lyspunkter. Og i løpet av den siste uka har vi hatt maraton i lyspunkter og kjekke stunder:

Mandag = fridag. Hva mer kan man si? Ingis tok ut flettene (Sol tok de ut forrige lørdag). Det resulterte i ett tynt hår (som om det ikke var tynt nok fra før). Men det er mye positivt i et tynt hår: det tørker fort, man bruker lite shampoo og det er ikke så varmt. MEN som vi sier til mye her nede; det er en liten ting under solen. Ingis’ lille betennelse i tre tær og under den ene foten var gått over. Kvelden og natta’n ble brukt til film, sjokolade og prat. Vi la oss lykkelige!

Tirsdag = ”studiedag”. Vi skreiv tidligere at vi skulle bruke fridagene til noe oppbyggelig. På tirsdag rant det over av oppbyggelighet! Sto opp (frivillig) kl 07.00, for å trene. Begge to ble veldig overrasket: Vi oppdaget en ny magemuskel! Så dro vi på vårt første cafébesøk for å møte vår canadiske venn Kelly*.
Caféen var fin, kaffen var fin og møte med Kelly var fint. Etter at Kelly dro, ble vi igjen og spiste lunch. Pratet, snakket og skravlet. Dro på markedet og kjøpte brev-mappe (hint, hint: adressen er fortsatt: P. Box. 28951, Kampala, Uganda). Kvelden ble tilbrakt ved spisebordet med familien der vi fikk vite at vi har en halvsøster til. One Big Happy Family! Trusevask og allsang på rommet var også noen av tingene som gjorde tirsdagen til en bra dag.

Onsdag. Første konferanse i Afrika: The Global Leadership Summit 2012. Ca 1500 deltagere var samlet i en sal på noe som må være et av byens flotteste hotell. Det hele startet med lovsang i beste afrikanske stil, før oppmerksomheten ble rettet mot storskjermene. Talerne var på en DVD som ble spilt av på storskjerm. Første inntrykket var at dette var litt harry, men det funka veldig bra! (se bort ifra et par strømbrudd) Talerne ble bedre og bedre utover dagen. Det hele toppet seg da vi fikk VIP-plasser i lunsjen (Dette var for en gangs skyld ikke fordi vi var hvite, men fordi det var der det var plass. Det var hvert fall det vi ble fortalt.)Det var live-musikk til lunchen, så det sier sitt om stilen over dette måltidet. Ettermiddagen gikk til trening, skype og cellegruppe (bibelgruppe). Cellegruppa har blitt et fast lyspunkt i uka. Vi har lenge trodd av jentekveld og bibelgruppe ikke kan kombineres, men uganderne overrasker stadig. Den kombinasjonen er ikke noe problem.

Torsdag. Konferansen fortsetter, men med en annerledes start. Vi ankom hotellet som var omringet av militærpoliti. Naive nordmenn som vi er, har vi ikke registrert oss ved ambassaden enda. Der og da slo det oss at det kanskje hadde vært lurt. Så vi ringte ambassaden, men uten hell. Vi gikk inn i konferansesalen og tenkte ikke mer over politimennene. Seinere på dagen fikk vi vite at presidenten og alle ministerne var samlet på hotellet. Konferansen hadde samme stil som dagen før; interessant og veldig lærerikt. Men ettersom noen (Ingis + kontaktpersonen vår) hadde litt underskudd på søvn, ble deler av den ene talen brukt til å sove. Vi så fram til lunch, håpte vi kunne få samme gode treatement som i går. Kan vel ikke si det ble helt likt:

Kl 13.00 : ”lunchen er utsatt en time pga presidentbesøket”

14.00: ”Bare sitt og vent”

14.30: ”Vent litt til”

14.45: "Følg etter meg og still dere i denne køen" (som gikk oppover trappa, for så inn i et rom, for så å gå i åtte-tall fram til lunchbordet).

15.00: Kommet oss opp trappa og inn i lunch-rommet.

15.30: Vi står nesten helt framme ved lunch-bordet når mannen kommer og sier: ”Følg etter meg” Vi går ned trappa og inn i et nytt lunch-rom og havner bakerst i køen.

15: 45: Vi står fortsatt i kø, men er med godt mot. Ingis: ”Yes, nå kan det være samma med den maten, de har COLA!” Sol: ”Yes, de har villris (fullkornsris)”

15: 55: Vi kan endelig forsyne oss.

15: 56: Sol oppdager det er tomt for villris.

15: 57: Ingis oppdager at det er tomt for COLA.

16: 15 Lunsjen er endelig fortært, vi ankommer konferansesalen, og oppdager vi har gått glipp av en taler.

Etter konferanseslutt var vi en liten tur innom et baby-hjem med 40-50 små (SMÅ) babyer, før vi dro hjem og hadde avslapningskveld (vi er gode på de).

Fredag er vår dag med afrikansk arbeidspuls. Dagen brukes til å planlegge lørdagens undervisning. Men ettersom vi begge er utrolig gode til å ta slike ting mer eller mindre på sparket, blir dagen brukt til prat, ett par powernaps  og Bibel-lesing utenfor Rolex-shappa. (Rolex som er blitt et fast innslag i hverdagen, er en type lefse med stekt egg. Det er grusomt godt). Etter jobb dro vi på café for å vente på Therese og Elisabeth (to Hald-studenter som bor i Kabale, 5-9 timers busstur fra Kampala. Alt etter hvor fort bussen kjører..). Gjensynsgleden var stor!! Ingis elsker gjensynsgleder. Vi tok med oss disse fine jentene hjem i helga!

Lørdag: Et fast lyspunkt i uka. Vi hadde to undervisningstimer i helse: hvordan forbedre kostholdet. Det er givende å se at elevene faktisk lærer noe av oss. Ellers gikk det i høyt lesing av Bibel sammen med noen av barna, leking og volleyball. Ettersom besøket vårt ikke hadde sett et shoppingsenter på over en måned, klarte de å bruke hele lørdagen der. Lørdagskveld er noe spesielt for oss nordmenn. Og ettersom vertsfamilien vår ikke ”feirer” lørdagskvelder, var gleden stor når vi endelig var fire jenter som vet å sette pris på lørdagskvelden sammen. Is-tid 4, Nidarpose og sjokolade, trenger vel egentlig ikke si mer enn det...

Søndag: Gudstjeneste i Full Gospel Church (med fullt gospel kor, det er så kult det!) og marked. Du trodde kanskje dette var hovedinnholdet denne søndagen, men når fire jenter som savner norsk mat er samlet, må det bakes. Ikke bare litt, men mye! Elisabeth og Therese var ansvarlig for hjemmelaget pizza, Sol for sjokoladekake og Ingis for grovbrød, . Det meste ble laget på øyemål, noe som resulterte i MYE mat (les deig). Men hva gjør vel det, nå må vi spise pizza og grovbrød resten av uka: Banange**! Sol hadde pause i bakinga for å skype med viktige folk i hennes liv. Da hun "ringte" søstera si var både farmor og bessen, tante og søskenbarn til stedet. Her snakker vi ekte glede!

Søndag kveld la fire mette jenter seg i senga til team FOCUS Uganda, ja for vi har så stor seng at det ikke er noe problem å ligge fire i den. Så vi kan ta imot besøk når vi vil; LYKKE!

Og for å toppe det hele klarte Ingis, etter ca 1 ½ mnd  å løse kabal på mobilen. Ikke bare en gang, men to!

Mandag: Første dag Sol og Ingis gikk hver sin vei... Sol var å spilte fotball på noe hun trodde skulle være ett jentelag, men som viste seg å være både jenter og gutter mellom 14 og 20(?) år. Både jente- og guttelagene pleide nemlig å trene sammen (på en bane med to relativt store trær midt på). Treninga varte fra ca hall 3 til 5-6 i ca 28*C. Det var både varmt og hardt, men også veldig gøy! Etter treninga traff hun sånn helt plutselig på de fire andre norske som bor i Kampala. Hyggelig! Ingis hadde brukt tida til å gjøre informasjonsarbeid, starte på oppgava, lese Bibel, powernap og snakket med Gina på skype. Høres kanskje kjedelig ut, men det var veldig deilig. Etter inntak av pizza (tredje gang for Ingis på en og samme dag), gikk vi sammen med søster Erica til the gym. Kristen techno er undervurdert, ass! Nok en god dag er historie.

* Kelly: Ei Canadisk jente som mor og far Solbjørg traff i Norge (på en kristen konferanse: "Fathers heart school") like etter vi reiste til Uganda. Kelly jobber i en organisasjon med navn "28 too many" i øst Afrika, og bor i Uganda. Vi kjente hun altså ikke før vi traff henne på cafeen denne tirsdagen, men det var virkelig givende å høre om hennes liv, og dele erfaringer i fremmed kultur, snakke om tro osv. (www.28toomany.org).

**Banange: er det lugandiske ordet for ”bank i bordet”, ”fillern”, ”hjelpe meg” ”fyttikatta” ,  ”jajakaja”, ”syke meg”, ”guriland”, ”kjærepære”, ”herlighet”, "søren" osv.

Bilder i tilfeldig rekkefølge: